Jeg har ikke pleid å skrive noe særlig om min nåværende livssituasjon fordi den fremstår totalt uoversiktlig og kaotisk når jeg tenker på den. Jeg har to parallelle syn på tilværelsen: Overdrevent optimistisk, en tanke om at jeg skal klare meg uansett og utrette store ting. Jeg har en rekke ambisiøse planer som jeg liker å fantasere om, tenker store, glade tanker og elsker å drømme meg bort i alle de fantastiske mulighetene jeg har for å kunne utrette nesten hva jeg vil. Når jeg ikke tenker på dette, ser jeg for meg hele livet mitt som en stor, tung og kaotisk haug som er blitt plassert på skuldrene mine og som er for tung til at jeg kan bære den videre i livet. Disse tankene er veldig mørke og gjør at jeg ikke ser for meg noen fremtid i det hele tatt. Jeg tenker at min bagasje ikke er…
Vis opprinnelig innlegg 1 612 ord igjen