Containerne

Beliars Vrede

Jeg har ikke pleid å skrive noe særlig om min nåværende livssituasjon fordi den fremstår totalt uoversiktlig og kaotisk når jeg tenker på den. Jeg har to parallelle syn på tilværelsen: Overdrevent optimistisk, en tanke om at jeg skal klare meg uansett og utrette store ting. Jeg har en rekke ambisiøse planer som jeg liker å fantasere om, tenker store, glade tanker og elsker å drømme meg bort i alle de fantastiske mulighetene jeg har for å kunne utrette nesten hva jeg vil. Når jeg ikke tenker på dette, ser jeg for meg hele livet mitt som en stor, tung og kaotisk haug som er blitt plassert på skuldrene mine og som er for tung til at jeg kan bære den videre i livet. Disse tankene er veldig mørke og gjør at jeg ikke ser for meg noen fremtid i det hele tatt. Jeg tenker at min bagasje ikke er…

Vis opprinnelig innlegg 1 612 ord igjen

Reklamer

Sympati til besvær

Beliars Vrede

Jeg må begynne med å forklare kort hvordan jeg definerer sympati i dette innlegget, siden uttrykk som medfølelse, medlidenhet, empati og sympati ofte blandes sammen.

Empati, er altså evnen til å sette seg inn i og forstå andres følelser. Du trenger ikke å bli smittet av følelsene eller å føle noe selv, men du forstår hvorfor den andre føler som den gjør, hva som fikk den til å føle det og kanskje til og med hva du kan gjøre for å hjelpe.

Sympati derimot, er dine egne følelser. Når du føler sympati med noen, får du vondt når de får vondt, eller blir lei deg når de blir lei seg. Du «synes synd på» dem. En venn som blir smittet av en annens venns depresjon og derfor stikker av, er ikke nødvendigvis en empatisk person, men har den enkleste formen for sympati. Som når et barn begynner å gråte og…

Vis opprinnelig innlegg 1 292 ord igjen

Ventetid og ventetips

heiaheidi

Bare si det hvis det er gode nyheter. Hvis ikke, så vær stille og la meg leve i denne beskyttede verdenen litt lenger. La meg få tenke på middagsplaner og henting i barnehagen en stund til. La meg få fortsette å føle at sykdom er langt unna og at netter på sykehus er minner som allerede har et drømmeaktig slør over seg. La meg få ta som en selvfølge å få være hjemme hver kveld og hjelpe til med å ta på nattklær, finne en bok å lese og synge barna mine inn i søvnen med den stemmen jeg har. La meg få beholde følelsen av at det er vi som bestemmer. Hva vi skal gjøre i ettermiddag, i helga, til påske og i sommer.

Ikke røsk bort det myke teppet jeg går på og la meg falle.

Jeg er ikke så god på å vente. Jeg er en rastløs…

Vis opprinnelig innlegg 876 ord igjen

16 tips til hvordan du blir mest mulig misfornøyd med tilværelsen

ChristineOtterstad - også kalt Otters

1. Irriter deg over været. Gjerne over årstidene også. Egentlig burde du irritere deg over at du bor i feil land, da er du helgardert.
2. Vær litt småmisunnelig på de rundt deg. Spesielt på de med god råd. Husk at de kan gjøre mye som ikke du ikke har råd til.
3. Vær bitter på foreldrene dine. De burde helt klart gjort en bedre jobb. Ikke bare var de dårlige foreldre, nå stiller de fader ikke opp som besteforeldre heller. Før gjerne regnskap på hvilket barnebarn som får mest oppmerksomhet.
4. Minn kjæresten din daglig på at kroppen hans var mye mer sexy før han la på seg de ekstra kiloene.
5. Minn deg selv på at din kropp var mye mer sexy før du la på deg de ekstra kiloene. (Det gir størst effekt om du gjør dette på vinterstid i lys fra lysstoffrør foran et stort speil i den trusa med slækk strikk. Ikke smør kroppen eller barber legger først.)
6. Fokuser på…

Vis opprinnelig innlegg 283 ord igjen

Verdens slemmeste visdomsord

Doktor Daniel

«Du må elske deg selv før noen andre kan gjøre det».

Det har du sikkert hørt. Kanskje også da du minst trengte å høre det. Da du hadde det aller tøffest, var aller mest usikker på din egen verdi som menneske og aller mest trengte at noen andre satte pris på deg. Da kom det en eller annen dust og sa til deg at INGEN kunne elske deg, siden du ikke klarte å gjøre det selv. Man kan kverne lenge på den tanken der.

INGEN kan elske deg. De KAN ikke elske deg. Det går rett og slett ikke an. Du har kanskje levd i to eller tre tiår, og har aldri opplevd å elske deg selv helt. Og, derfor kan INGEN elske deg. Hvordan skal man tro på at man plutselig kommer til å bli bra igjen, plutselig kommer til å se på seg selv som et bra menneske…

Vis opprinnelig innlegg 1 044 ord igjen

Hva er det med menn?

Hverdagsliv

Tønsbergs blad 19.3.14 – Inni min bolig
________________________________

Hva er det med menn?

Jeg er av den mindre praktisk anlagte typen, som setter stor pris på andres praktiske egenskaper i hverdagen.

Lykken for meg, er at jeg er omgitt av fingernemme. I mitt tilfelle, av fingernemme menn. Handymen, som det heter.  Jeg kan godt gjøre ting i huset, uten at jeg får en eneste feminist-vibbe. Jeg kan stryke klær, bake og vaske gulver. Men å bygge kjøkken, tapetsere, legge parkett, bytte innvendig tak, bytte vinduer, legge fliser … det er bare ikke meg.

 Jeg slutter aldri å undre meg over dette rare språket som handymen har. De har full oversikt over måleenheter på planker, kvaliteten på sparkel, fordelen eller ulempen med bruk av ulike typer verktøy og hvilket byggevarehus som har best utvalg.

«Vi vil ha drill» var et munnhell skapt av reklamebransjen for noen år siden, og salget av…

Vis opprinnelig innlegg 399 ord igjen

Det henger ikke sammen

Hverdagsliv

Nå er ikke jeg såkalt «rosablogger», men heller en som betrakter hverdagen generelt, sånn litt utenfra. Du finner ikke bilder av ny outfit eller hårgreier hos meg. Da må du gå til noen andre. Det er mange som skriver fint om sånt.

Men altså, også vi hverdagsbloggere må av og til innom en klesbutikk eller en frisør, uten at det egentlig er noe å skrive verken hjem eller andre steder om. januar er en god måned for anskaffelse av sko og bekledning til redusert pris. Det er så bra! Jeg liker alt som er nedsatt i pris. Ikke at jeg kjøper alt, men jeg registrerer at prisnivået fra tid til annen, gjennom året, er tilpasset lommeboka. det er en god ting.

Noe som imidlertid aldri er billig, er frisør. En kjapp tur innom for å justere et lurvete, men alltid kortklipt krøllehue – vi snakker sånn ca 20 minutter –…

Vis opprinnelig innlegg 161 ord igjen